Perspektiv

Tiden har stått så stille i de siste dagene. En stk Egil på sykehus tilsier at jeg er mye der. Det er godt å kunne stille opp med noe, selv om det bare er å stryke over suldra. Det har vært noen tøffe dager, men nå er alt på bedringens vei.
Rart det der, hvordan man trenger litt påminnelser i hverdagen på at man må være takknemlig for det man har. Man lever bare en gang - så vidt vi vet, så hvorfor ikke gjøre det beste ut av det. Jeg lærte meg det for ikke lenge siden, men man glemmer så fort om man ikke får repetert på en stund.
Livet er jo noe fantastisk. Og kun du kan gjøre det fantastisk! Og du kan gjøre så mye for andre, bare ved å gjøre småtteri.
Man får et litt annet perspektiv på livet når man ser hverdagen på sykehuset. Man blir mer takknemlig for det man har. Så per i dag er jeg veldig glad for at det gikk som det gikk med min kjære, men samtidig glad for at jeg fikk den oppvekkeren. (selv om at det tilsier at Egil må bruke mange flere dager i senga enn han ønsker og har tålmodighet til.. stakkar!)
Det som opprinnelig var negativt, trenger ikke alltid være det.
Svart, som når du endelig får lukket øynene etter en slitsom dag.

Jeg skal begynne å nyte livet igjen, for det har jeg all mulig grunn til!
Gjør det du også.. :)