Nemlig oppkjøring!
Jada, jeg skal omsider rote meg til å ta lappen, som det så lekkert heter. Jeg har funnet fram ark og saks, og nå har jeg snart laget meg en lapp som jeg skal ta! Neida, denne gangen skal jeg virkelig gjøre det!
Begynte ved godt mot for 2 år siden. Lærte meg start og stopp, hadde noen turer til Klæbu, og fikk til bakkestart hver 9.gang jeg prøvde. Det var en lykkelig start! Men så dabbet det hele av. Jeg rundet 18, og var langt unna førerkortet.
Men nå! Nytt håp og penger på konto!
Har allerede fått rånet noen turer, men det hele toppet seg da jeg tok rattet ut til Orkdal, og ikke minst hjem igjen! Vi snakker mørkekjøring og glattkjøring på en gang! Smålig nervøs til tider må jeg innrømme. Og når jeg kvelte bilen i oppoverbakke, for fjerde gang, og bilene bak begynte å tute, kjente jeg den raske pulsen, svetten og skjelvinga tappe meg lett på skuldra. "nå kommer vi og tar deg!" Heldigvis fikk de bak kjørt forbi (forøvrig synes jeg det er utrolig unødvenig å tute på de med L'er!) og jeg fikk senket skuldrene og komme meg ut på veien igjen, omsider.
Da jeg trodde jeg var kommet trygt utenfor til Egil, fikk jeg beskjed om å snu bilen, hvilket inkluderer rygging og svinging og gudene vet hva. Men man må jo ta en utfordring, og jeg tenkte jeg kunne imponere Egil i samme slengen. Jeg fikk omsider snudd, med bilen like hel, før jeg fant ut at Egil var ikke en gang hjemme.. Men må jo innrømme at jeg imponerte meg selv litt, dette ser lyst ut - nok en gang..
fortsettelse følger.. :)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)

2 kommentarer:
Høres lovende ut, lykke til Katrin!
Fantastisk! :D
Legg inn en kommentar