Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke lærer av feilene jeg gjør.. Skal prøve en gang til nå da, så får vi se hvordan det går. hehe..

Nå sitter jeg i sofaen min, deilige sofaen, mens det ser sånn passe småkaos ut rundt meg. Eller egentlig er det veldig mye kaos! Det er vel slik det er når man skal prøve å pakke alt for mye klær inn i et alt for lite klesskap. Men jeg ser enden i tunellen nå! Finally!
Lyst til å lære meg å danse jeg.. Blir litt påvirket av all that jazz.. Oh yeah! men så er det jo så mye jeg har lyst til. Egentlig skulle jeg blitt med i ei studentgruppe som gjøre noe gøy. Sier jeg nå i alle fall, når jeg har all verdens av tid. hehe.
Men jeg glemmer å spise.. Hmm.. fått i meg mat nå da. Og det var på tide! Klarer ikke å passe på meg selv gitt. hehe.

Det er rart hva musikken gjør med èn. Får en til å tenke.
Tanken. Min største svakhet, men også største styrke. Alt endres gjennom tankene.
Til syvende og sist handler det om å finne seg selv. Finne det man trenger for å kunne være fornøyd med hverdagen, fornøyd med å være alene. Jeg har feilet på mange måter, mange valg jeg har gjort som har vært feil. Ting jeg skulle holdt for meg selv, ordnet opp i selv. Men det som er gjort er det ikke noe å gjøre noe med. Jeg kan alltids henge meg opp i fortiden, prøve å gjøre ting godt igjen, men hva får man ut av det?
Onde sirkler er vanskelige å komme ut av, og den eneste som kan gjøre jobben er meg. Plutselig innser jeg at jeg er ikke liten, jeg har ingen andre til å ordne opp. Ansvarlig for alt jeg gjør og bestemmer meg for. Så lenge jeg ikke elsker meg selv, kan jeg ikke be noen andre elske meg heller. Jeg må vel begynne med meg selv, med utgangspunkt i hvordan jeg vil være og ikke hvordan andre vil jeg skal være, eller det jeg tror de vil jeg skal være.
Og det er ikke noen vits i å starte i morgen, jeg må begynne nå. Juli måned, bli kjent med seg selv, være fornøyd med det man klarer å få til. Lære å elske seg selv.